Copa Alianza!!!

Jeg med to av ildsjelene på banen Tiwinza. Patricio er på banen hver dag med baller, kjegler og annet utstyr. Fikser på banen gjør han også.
Marta er engasjert i kirke og fotball.

Jorge er adminsitrator. Alltid koselig når han kommer innom jobb, da er det en god klem, et blidt ansikt og sprørsmål om hvordan det går.

Janett Marett og jeg. Hun er lokal volontør.Fem dager i uken er hun med damene å trener, også hun gratis. Hun har tatt vare på meg fra dag en. Nå har jeg begynt å lære henne litt norsk. En trening er ikke den samme uten henne.

Guttene jeg er med å trener på mandag, onsdag og fredag.

Noen av damene. En selvfølge at ungene er med på bildene. Ingen trening uten unger!

Laget jeg skal spille med under cupen!Vamos a ganer -vi skal vinne!

I går startet den interene cupene,Copa Alainza, til Misjonsalliansen. Det er ca. 600 barn sm er med på denne cupen. 111 kamper skal spilles og 32 to lag er med. Tenk på hvis det ikke hadde vært for dette prosjektet ville ikke disse barn

hatt noe fritidstilbud. Hvert lag skal spille ca. en kamp i uka frem mot jul. Den 22. desember er det finaler. Jeg skal være med på det ene damelaget til banen Tiwinza, som jeg jobber på. Jentene har kjøpt inn porugal-drakter til oss og med navnet vårt bakpå-mitt navn er nå Kristy!

Det var gøy når vi fikk vite at det skulle være cup. Et av de viktige spørsmålene var da hvilken farge vi skulle ha på draktene. Alle ble spurt om de hadde råd til å betale 2,5$ for draktene. Det er gøy å se, for når det kommer til fotball klarer de å få spart slik at man får kjøpt slike ting.

Nå blir det spennende å se hvordan det går fremover, gøy blir det uansett!

www.lamitad.no

ligger et lite intervju av meg ute paa denne siden:)

Helg i Riobamba og bursdagsfeiring på tog!

Vi er klare!

Forrige helg var jeg i Riobamba med Grete og to stk. Åshild. En utrolig digg helg med mye frisk luft og bra selskap.

Lørdagen ble vi kjørt opp til 4600 meters høyde på det høyeste fjellet i Ecuador, Chimborazo (6310 m.o.h) Litt gøy erdet for nå har både Ingvild, mamma og pappa jeg vært på samme punkt (4600m) til ulike tider-snakk om å ikke dra sammen!

På toppen var det bra og kaldt. Vi hadde tatt på oss ull fra topp til tå, kjøpt solbriller til 1$, fikk bra utsyr av guidene og bra sykler. Med snø på bakken og ikke vet jeg om det var sludd eller hagl som kom fra himmelen sayye vi igang å sykle 1000 høydemeter ned ca. Vi fikk sett mye fin natur, det stakk frem indianere overalt. Vi stoppet ulike steder på både opptur og nedtur for å lære om natur o.l av guidene.

Så konklusjonen er:fantastisk dag med bra folk og mye bra natur selv om været ikke viste jeg fra sin beste side, vi ble kalde tvers gjennom men pytt pytt....

Bursdagen min startet søndag morgen kl.fem med sang fra de tre søte jentene, morgenstemme hindret dem ikke! Kl. seks gikk Åshild og jeg bort til toget for å finne bra plasser å toppen av taket av vogntoget. Dagen skulle nemlig tilbringes på togtaket til et damplokomotiv. Det er ikke tognett i Ecuador og denne strekningen er fra da de prøvde å bygge et.

Klokken syv gikk toget. Mye fin natur også denne dagen. Gjennon indianerlandsbyer, øde områder, langs bratte fjelle(det var kanskje greit du ikke tok toget mamma på visse strekninger...) Altså mye fint å se. Togturen skulle ta seks timer men pga. en del avsporinger varte den åtte timer. Jentene var utolig skjønne med ,eg den dagen. De hadde med små overraskelser til mg gjennom dagen. Så med kjeks, norsk melkesjokolade, godt og blandet og ballonger ble det jo bare helt knall!

Og så var det å komme seg tilbake til Riobamba for å hente bagasje og så komme seg til Guayaquil for en ny arbeidsuke, lettere sagt enn gjort!

Da vi nærmet oss Riobamba sto vi plutselig helt stille i kø. Det hadde vært ulykke på veien, en buss lå å sperret hele veien. Ikke vet vi hvordan det går ann, men de kjører ikke akkurat fint her nede. En person var død. Så vi gjorde som resten og tok bena fatt til Riobamba. Bursdagsmiddagen ble god pizza. Vi måtte sitte i en time i kø pga. bussulykken før vi kunne kjøre til Guayaquil. Det var da mørkt og kl.var åtte. Jøyemeg som det humpet nedover!Vi snakker humpetitten humpetatten i tre timer før vi kom på bedre vei.

Men vel hjem kom vi kl. halv tre på natten, godt vi var fler som reiste sammen. Denne bursdagen kommer jeg til å huske bra!

.

Flere bilder fra besøket

Besøk av mamma, pappa, Ingvild og Eladio

Pappa kjøpte seg poncho!

Sånn da har jeg kommet tilbake til Gauyaquil og mamma og pappa holder på å få orden på døgnrytmen i Norge-takk for koselig besøkJ
Siste uken var vi i hovedstaden Quito, indianderbyen Otavalo og i Amazonas. Ingvild og Eladio var med oss i Quito og Otavalo, koselig å være med dere og bli mer kjent med deg, Eladio!
Skriver ikke altfor mye, viser heller litt bilder. I Quito tok vi en taubane opp mot 4100 moh. og gikk litt innover ”vidden”. Møtte faktsik tre av de andre volontørene der oppe!

Fra dyremarkedet! Ingvild og Eladio kjøpte seg hatt:)

Ellers så var det litt vandring runt om i byen. Ordet som beskriver Otavalo er MARKED. Vi startet dagen med dyremarked, da snakker vi griser til 75$, fem kyllinger for 2,5$, katter, hester, kuer, ender+++ Etterpå var det marked med all slags. Så den dagen ble vi noen hengekøyer, sjal, hatter, ullgensere rikere.
Ingvild og Eladio tok sin egen liten tur rundt i landet mens vi tre nadre dro til Amazonas. Der hadde vi en natt ute i jungelen. Var ikke masse dyr å se siden vi var i utkanten, men fikk et bra inntrykk over hvor stor Amazonas virkelig er! Elvene som renner i Ecudor er på kartet en liten strek i forhold til elvene i Brasil,og elvene vi kjørte i var mer en ti meter bre!
Vi kom oss tilbake til Quito for en siste natt der. Buss tar lang tid i Ecuador, selv om det er utrolig billig. Vi betalte 4$ for en seks times busstur. Må jo da ta med at vi kun kjørte 22 mil-hvordan er det mulig???

Litt referat fra besøk av mamma,pappa, Ingvild og Eladio!

Besoket har dratt

saann, da har mamma og pappa reist fra Ecuador. Veldig koselig med besok, og de har klart seg bra som backpackere!
Vi har hatt tre dager i Amazonas naa, ikke kjempe langt inn, men vi har faatt et bra inntrykk over hvor stor Amazonas er!Sitter igjen med masse myggestikk og gode minner.

I dag reiser jeg sorover til en by som kalles Riobamba. Kanskje faar moter jeg Ingvild og Eladio som er der naa:) Skal hvertfall mote tre av de andre volontoerene Grete, Aashild og Aashild.
Vi har tenkt aa gaa paa nok et marked,komme oss litt oppi hoyden for aa se ett av de storste fjellene her og bursdagen min paa sondag skal jeg tilbringe paa en seks timers lang togtur. Et av de faa stedene der det er tog i landet og vi skal sitte paa taket av et damplokomotoiv-blir spennende!

¡Hasta luego!

Quito og Otavalo

Har naa kommet tilbake fra et dogn i en liten by to timer nord for Quito, Otavalo!Den er kjent for sine indianermarked. Og man er ikke et Vestmoenmedlem hvis man ikke drar dit naar man er i Ecuador. Fra fredag til mandag er Ingvild og kjaeresten hennes, Eladio, med oss.
DAgen i dag startet med aa dra forst paa dyremarkedet. Der virvlet det av griser, honer, kyllinger, kuer+++veldig goy aa se. Etterpaa gikk vi til markdedet der de har ALT!Det ble storshopping for flere av oss. Saa naa er vi eiere av ullgensere, hengekoyer, hatter, sjal+++ Litt pruting klarte vi aa faa til, men litt lurt ble vi nok ogsaa, men goy var det!
Indiana Jones har ogsaa forsokt spansken litt mer. Spraaktabbene fra i gaar ble vel: Moy Sigbjorn(istede for soy Sigbjorb som betyr jeg er), og soy madera( da sa han at han var et tre). Men bra du forsoker, pappa, for vi faar oss noen bra oyeblikk!
Imorgen skal vi ta en gondol opp mot 4000+ meters hoyde og kanskje gaa litt oppover!
Bilder legges ut naar jeg kommer tilbake til Guayaquil. Vi har det bra!

Noen dager i Guayaquil

Tirsdagen fikk mamma og pappa sett litt av byen. På formiddagen dro "Indiana jones"(som er det nye navnet til pappa) og jeg til politistasjonen for å anmelde tyveriet iforhold til forsikring. Jones var meget fornøyd med beøsket.Papiret sitt fikk han etter mye prøving av å forklare at vi kunne ville ha et papir til forsikringselskapet hjemme og ikke ville gjerne at de skulle finne skurkene. Heldigvis hjalp taxisjåføren oss med å foklare, jøyemeg det er leeeeng igjen til jeg kan spansk ordentlig.

Så da kan Jones si at han har vært på en lokal politistasjon i Sør-Amerika og:)

Senere på dagen dro vi til Iguanaparken for å se iguanene, utrolig stygge dyr! Jones koste seg der og, mens mamma og jeg syntes det var greit å kun ta bilder.

Litt vandring på promenaden ble det også før vi skulle møte faren til Karina ved las Penas, ei fra nabogata. Har ingen bilder. Men Las Penas er et gammelt fattig strøk som kommunen her har pusset og malt opp deler. Så nå går det en koselig trapp på 444 trappetrinn opp til et tårn hvor det er god utsikt. Veldig koselig å møte han, Karina og Jan Helge. Igjen fikk jeg prøve meg som tolk. Lett at det blir at alt rundt er veldig pent+++ når ordforrådet er så som så...

Mamma og Jones ha nå reist i forveien til Quito. Litt lokalbuss tok i de går og de syntes det var gøy med alle folkene og alt som ble solgt. Litt engstelig var jeg da de satte av gårde uten å kunne spansk og kjenne til litt av kulturen, men heldigvis har jo Jones hatt fransk på vgs. som kan klarer å koble spansken til;P

Jeg tar nattbussen i kveld. Og så møtes vi alle(mamma, Jones, Ingvild, Eladio og jeg) i Quito i morgen. Kanskje vi kommer oss litt opp i høyden, og så skal vi på stort indianermarked på lørdagen-jeg gleder meg!Mandag setter vi snuten mot ytre del av amazonas.

En tur med mye action!

Ordene som kan beskrive dagene mamma og pappa har vært her er: Block 17, Cuenca, byvandring, hattkjøp, vekking av nattevakt på hotellet, ran av ”indianer Jones”, marked, Canar, Ingapirca og ikke minst marsvinspising hos en indianer.

Mamma og pappa ble med meg på fotballbanen block 17 fredag ettermiddag. Velig koselig for meg at de fikk treffe folkene jeg har blitt kjent med til nå og se hvordan det er. Litt komisk er det når de første som er på fotballbanen er en gris som har tre hunder etterhverandre. I tre timer satt de og prøvde å kommunisere litt med de lokale. Godt tatt i mot ble de hvertfall. Måtene man hiler på her er jo litt annerledes her, her er det alltid et kyss på skinnet er alltid en selvfølge selv om man ikke har hilst på hverandre før. Litt annerledes for oss stive nordmenn.

Lørdag morgen kl. Syv satte mamma, pappa, jeg +tre andre volontører oss på bussen til Cuenca. Med en egen minubuss som var rask(vi fabt ut at bilen må ha ligget i en gjennomsnittfart på ca120 km/h opp bratte svinger med laaaaangt ned-dere kan tenke dere mamma gledet seg!
Formiddagen på torsdag ble brukt til å se oss om i denne flotte byen , og ikke minst nyte den friske luften som IKKE finnes i Guayaquil. Det er vel ca. 45 kirker i denne byen, så kirketårnene var det ikke vanskelig å se!
Litt handling på markedet ble det også. Det er så mange fine farger på alt her, så min ønskeliste er lang!

Senere på lørdagen fikk vi guidet tur med ei norsk dame som er bosatt i Cuenca. Pappa og jeg fikk kjøpt oss panamahattJ Veldig gøy å høre litt om byen og om området rundt.
Om kvelden fikk vi prøvd ekte ecuadoriansk mat som bestod av svin, potetstappe, grønnsaker og en pølse av innmat.

Når det er kun jeg som snakker spansk av oss tre er det jeg som må snakke i pinlige situasjoner. Som feks. da mamma fant ut kl.fem på natten at hun hadde klart å låse seg ute av badet.Jeg måtte da ned og vekke den sovende nattevakten som spratt opp da han hørte jeg banket på veggen. Stakkers mann som var helt i ørska og i tillegg måtte inn på rommet vårt midt på natta.

Søndagen forsatte med action. Siden pappa ikke hadde fått inn en god søvnrytme valgt han å gå seg en tur før frokost. Så med kameraveska fra 70-tallet under armen og kun 20-30 m om et hjørne til han var på hotellet ble han forsøkt ranet av tre unge gutter. Han ble sparket i bena så han mistet balansen, så tok han ene gutten og løp med kamerabaggen der han hadde speilreflekskameraet. Pappa, som forresten nå kun går under navnet Indianer Jones, brølte alt han kunne Police Police i gaten som var ganske så tom. Heldigvis var det en amerikaner som kom ut på gaten og satte etter tyven. Og så fortsetter faktisk fortsettelsen sånn som vi kun ser i tegneserier. Da tyven skal runde gatehjørnet sklir han på den våte gaten, faller og mister kamerabaggen. Amerikaneren var raks med å få tak i kameraet og hjelpe pappa. Det gikk fint med pappa, litt støl i kroppen, men han klarer seg fint til å være opp i åra;P
Kameraet fikk litt skader, bla. en god linse ble ødelagt, men han hadde hell i uhell-det kunne gått mye verre!

Her tilbreder indianderparet marsvin for oss.

Dagen ble brukt til å se landsbyen Canar, mye fin natur, Ingapirca(tenk dere litt machu pichu bare i mye mye mindre størrelse +++) og ikke minst marsvinspising hos Indiandermannen/indianerkameraten til pappa , Reynald. Helt ok kan man vel si at marvinet spiste. Men gøy å ha prøvd. Så nå kommer vel pappa til å fortelle om den gangen da han var indiander istde for cowboy, for de som kjenner til den historien.

Nå ble det mye skriving her. Mamma og pappa har utforsket byen litt alene i kveld. Jeg har spist noe jeg ikke skulle ha spist, men bokstavelig talt ”shit happens” i dette landet;P
Imorgen skal vi ned i byen for å se litt og bla.møte faren til Karina, ecuadoriansk dame fra nabogata på brattås.

Besoket har kommet:)

Naa har mamma og pappa komet for et to ukers besok i ecuador. Det ble mangle blide ansikter da de kom med melksjokolade, salt lakris og grovt mel:)
Jeg hentet de kl. halv syv paa flyplassen. De skal bo paa samme sted som jeg bor. Pappa fant fort hengekoyen og sovnet like fort-jepp han klarte aa snorke der og! De fikk ogsaa mott mange av folkene mine som jobber her paa casa alianza, bla. laereren min.
De ble med meg paa jobb i dag og. Goy aa vise fram menneskene jeg jobber med. De ble tatt godt i mot og provde aa laere litt spansk og laere bort norsk-tror ecuadorianerene likte det.
Imorgen er det byen Cuenca som staar for tur. Med buss kl. syv saa skal vi faa mye ut av dagen:)