Jeg her startet å jobbe:)

Onsdag var min første arbeidsdag på fotballbanen. Misjonæren, Kjetil, som har ansvaret for oss fotballvolentører fulgte meg til min første jobbedag. Det er tre baner jeg kan jobbe på :Block 17, block 5 og Tiwinza.
Disse to dagene har bare vært helt fantastiske. Folkene jeg er med er så gode og bra folk. De gjør virkelig det beste ut av det de har og tar i mot oss norske med åpne armer selv om vi kommer der med dårlig språk og alt!
Feks. i går kom jeg alene til banen. Da jeg gikk av bussen visste jeg ikke sikkert hvor banen var.
Jeg prøvde å spørre med min dårlige spansk, men det hjalp ikke. Og plutselig så jeg gutt med fotballklær. Da hadde en av de voksne sendt sønnen sin for å hjelpe med! Og han samme fulgte med også på deler av veien hjem, samme skjedde dagen før. Selv om det koster de ekstra gjør de det. Familien til gutten møtte jeg også. Prøve å snakke litt med bestefaren, men det var ikke lett.

Føler meg utrolig heldig som får lov til å bli kjent med disse menneskene med så stor hjerter. Dere skulle sett hvor mange som så på da damene spilte kamp i går, jeg fikk og være med å spille! De møter opp og heier lagene frem . Imorgene skal noen av jentene spille cup så jeg gleder meg masse til å dra å se:)

Så hvis dere vet om noen som kan tenke seg et friår og kanskje liker fotaball så er dette en fantastisk ting å gjøre!Jeg som liker fotball sånn helt ok, elsker jobben min.Tenk dere hvor mye de som elsker fotball villle likt å ha denne jobben!

Det er mange inntrykk jeg har fått disse to dagene. I natt har jeg drømt om de og jeg gleder meg til en høst med de-denne jobben anbefaler jeg:)Digg å kunne gå fra jobb smilende!

Hval- og delfinsafari!

I helgen dro noen av oss jentene til surfelandsbyen, Montanita. Fredagen tok de fem andre jentene buss opp, mens Mari og jeg som hadde spanskundervisning skulle få kjøre med noen ecuadorianske venner.

Vi fikk virkelig oppleve ecuadorianske tiden da, her er et manana manana. Planen var å treffe de andre halv seks.Da vi kom dit var neste beskjed at vi skulle først dra halv syv. Til og med jeg som bruker å være sen syntes den var litt drøy! Klokken ble halv syv og da kom resten-endelig!Så matte de jo bruke en god tid på å finne ut på hvem som skulle sitte i hvem bil og til slutt måtte jo snacks til bilturen og bensin fylles. Men vi kom oss avgårde hvertfall og fant frem til Montanita.

Om kvelden var planen å gå på konsert, var visst et stort chilensk band som skulle spille. Men etter å ha hørt to oppvarmingsband og klokken var et var beskjeden at bandet ikke ville spille pga.noe lønn osv....Så vi tok senga!

Hostellet vi sov på var et rom for oss seks jentene med fire senger, en dusj uten vann og en ikke fungerene do til tider....Vel vel må jo prøve det og!

Dagen etter reiste vi til Puerto Lopez for å dra på hvalsafari. Etter kun en halv time fant vi en stor gjeng delefiner.Vi ble jo helt i skyene og prøvde å ta masse bilder. Utrolig fine dyr.

Så gikk det 1,5-2 timer med leting etter disse hvalene. Godt og vel nesten alle pasasjerene på båten sovnet mens vi lette. Mannskapet ringte rundt til andre båter for å prøve å lokalisere hvalene. Det er nemlig slutten på sesongen nå så håpet var å få se noen.

Til slutt fant vi de. All letingen var glemt og vi storkoste oss i ca.30 min mens vi så de store dyrene kose seg i vannet. De var visst opp mot 18 m og en del kg. Helt fantastisk å se de!

Været var ikke akkurat med oss den lørdagen, Så casa Alianza fristet litt mer en en skitten surfeby,der og da var vilitt kresne....

Tur til Playas

Fredag feiret vi bursdagen til Åshild uten på resturant, 19 stk var vi!Etterpå var det selvfølgelig bassenget på henne...

Bursdagsbarnet Åshild

I går var ni av oss jentene til Playas, to timers kjøretur fra Guayaquil. Det ble desverre ikke noe surfing da vi kom litt sent fram og stranda fristet veldig i varmen:) Men har fått snakket med et surfested så håper å få tatt noen dagsturer.

Veldig deilig å få se sola og bade i deilig varmt vann. Det er ofte overskyet i Guayaquil og ikke noen mulighet for å bade utenom bassenget.

Anne Liv, Anna og Grete koser seg på stranda

Mannen som hjalp til på bussen hang for det meste ut av bussen...Bussdøren var selfølgelig åpen h

ele turen

I kveld skal vi på fotballkamp. Det er

lokaloppgjør mellom byens fotballag:)

Dager med mye inntrykk!

Mandag, tirsdag og onsdag denne uken har vi fått sett og lært mer om misjonsaliansens arbeid her i Guayaquil.


Mandag var vi med å så på hvordan microkreditprosjektet, D-MIRO,fungerer. Her i Ecuador er det ikke alle som får lån. Som alle andre har også de fattigste her i landet drømmer, men disse er vanskelig å oppnå da de ikke har penger.


Med dette systemet kan de fattigste også få tilgang til å låne et lite beløp penger til det de ønsker.Det kan eneten være penger til symaskin, snekkerting, redskap for å kunne lage murstein eller sende ungene på skole. Prosjektet har nå vokst skikkelig i de siste årene og de har nå 30000 lånekunder! Man regner ca. at dette betyr at 150000 mennesker får en litt lettere hverdag. D-MIRO er et prosjekt med suksess. Det er kun 1,5% som ikke betaler tilbake lånet sitt, til sammenligning er det 6-7% i Norge. Prosessen fra man søker om lånet til man får svar på søknaden er ca.4 dager-imponerene!

Tirsdagen var kanskje den dagen vi var mest spent på.Da var vi rundt å besøkte de ulike stedene vi skal jobbe. Steder vi besøkte er handicapsenteret Creer, en skole, en kirke der de akkurat hadde avsluttet et tekninsk kurs i ballonglaging og en fotballbane. Den dagen vi var¨på fotballbanene var det helsesjekk på guttene. Så på banen fikk de tannsjekk, det ble tatt mål av vekt og høyde og de fikk noe mot parasitter tror jeg. Ikke akkurat som en helsestasjon hjemme. Tre av jentene her er sykepleiere og skal jobbe på helsestasjon i bambus!









Jentene som vant sin første kamp 1-0 på lørdag









Guttene på et av fotballprosjektene

Utrolig gøy å se hvor bra prosjektene fungerer.


Litt rart å komme der og være hvit og skal bare rundt å "se".Det at det er så tydelig at vi kommer der og har nok med penger, dyre klær, ingen store bekymringer var veldig rart. Vi kommer virkelig til å få oppleve kontraster her. Det at folk bor i bambushytter,ikke har tilgang på rent vann, veger som blir ødelagt i regntiden i januar-februar gjør inntrykk.





Onsdagene var alle misjonærene og volentørene samlet. Da snakket vi sammen om hvordan vi tror det vil bli å jobbe og kanskje hva vi kan forberede oss på. Veldig bra med en sånn dag der vi får tenkt over litt ting og gode tips og råd. Men vi vet hvertfall at dette er et trygt prosjekt og ikke minst bra å jobbe for!





Det legges ut litt info nå og da om oss på http://www.lamitad.no/, der kan dere også lese mer om prosjeketen +++





Ellers er alt bra.Godt og varmt. Nyter å gå rundt i en indianerbukse som er akkurat som en pysjbukse:) Snakker fortsatt i søvne om natten. Natt til i går våknet plutselig grete av at noen stod ute på gulvet. Og der stod jeg å prøvde å surfe!


PS: jeg fått mobil her nå.Jeg kan desverre ikke svare på meldinger fra min her, men kan svare fra internett. Nr. mitt er 0059385603887.

Nå har jeg værther snart en uke og hvertfall kommet litt mer igang. Ennå så har jeg spanskundervisning to eller tre timer per dag+en del lekser-gloser som må pugges!Maten driver vi fortsatt å eksprimeneter med, men na har hvertfall noen av oss gått sammen om å lage fellesmiddager-og jada vi skal ha fisk og poteter:)Har funnet ut at her kan vi faktisk leve godt for 20-30 kroner dagen. Dagens spansktabbe var da jeg skulle betale rektor på spanskskolen. jeg skulle bruke verbet ganar-å betale, men brukte heller aganar,tror jeg, som betyr å slå.Så jeg sa til læreren min, Fernando, at jeg kommer straks skal bare gå å slå Rut. Jeg som alltid er sultet går jo ofte rundt å sier tengo hombre(jeg har en gutt) istdendefor tengo hambre-jaja litt feil må man ha!

Ellers så er det ikke så mye mer som har skjedd siden vi ikke har begynt å jobbe ennå. Men til mandag skal vi få være med rundt å se på arbeidet som blir gjort her nede-gleder meg!

Legger også ved noen bilder:)