Helg i Riobamba og bursdagsfeiring på tog!

Vi er klare!

Forrige helg var jeg i Riobamba med Grete og to stk. Åshild. En utrolig digg helg med mye frisk luft og bra selskap.

Lørdagen ble vi kjørt opp til 4600 meters høyde på det høyeste fjellet i Ecuador, Chimborazo (6310 m.o.h) Litt gøy erdet for nå har både Ingvild, mamma og pappa jeg vært på samme punkt (4600m) til ulike tider-snakk om å ikke dra sammen!

På toppen var det bra og kaldt. Vi hadde tatt på oss ull fra topp til tå, kjøpt solbriller til 1$, fikk bra utsyr av guidene og bra sykler. Med snø på bakken og ikke vet jeg om det var sludd eller hagl som kom fra himmelen sayye vi igang å sykle 1000 høydemeter ned ca. Vi fikk sett mye fin natur, det stakk frem indianere overalt. Vi stoppet ulike steder på både opptur og nedtur for å lære om natur o.l av guidene.

Så konklusjonen er:fantastisk dag med bra folk og mye bra natur selv om været ikke viste jeg fra sin beste side, vi ble kalde tvers gjennom men pytt pytt....

Bursdagen min startet søndag morgen kl.fem med sang fra de tre søte jentene, morgenstemme hindret dem ikke! Kl. seks gikk Åshild og jeg bort til toget for å finne bra plasser å toppen av taket av vogntoget. Dagen skulle nemlig tilbringes på togtaket til et damplokomotiv. Det er ikke tognett i Ecuador og denne strekningen er fra da de prøvde å bygge et.

Klokken syv gikk toget. Mye fin natur også denne dagen. Gjennon indianerlandsbyer, øde områder, langs bratte fjelle(det var kanskje greit du ikke tok toget mamma på visse strekninger...) Altså mye fint å se. Togturen skulle ta seks timer men pga. en del avsporinger varte den åtte timer. Jentene var utolig skjønne med ,eg den dagen. De hadde med små overraskelser til mg gjennom dagen. Så med kjeks, norsk melkesjokolade, godt og blandet og ballonger ble det jo bare helt knall!

Og så var det å komme seg tilbake til Riobamba for å hente bagasje og så komme seg til Guayaquil for en ny arbeidsuke, lettere sagt enn gjort!

Da vi nærmet oss Riobamba sto vi plutselig helt stille i kø. Det hadde vært ulykke på veien, en buss lå å sperret hele veien. Ikke vet vi hvordan det går ann, men de kjører ikke akkurat fint her nede. En person var død. Så vi gjorde som resten og tok bena fatt til Riobamba. Bursdagsmiddagen ble god pizza. Vi måtte sitte i en time i kø pga. bussulykken før vi kunne kjøre til Guayaquil. Det var da mørkt og kl.var åtte. Jøyemeg som det humpet nedover!Vi snakker humpetitten humpetatten i tre timer før vi kom på bedre vei.

Men vel hjem kom vi kl. halv tre på natten, godt vi var fler som reiste sammen. Denne bursdagen kommer jeg til å huske bra!

.