Det nærmer seg slutten for mitt fantastiske opphold!

For to uker siden var jeg med misjonær Kjetil rundt på ulike prosjekter med videokamera. I en kirke der det var teknisk kurs i neglakk møte vi denne skjønne pasoren.

Å få spille en fotballkamp med D-MIRO på brystet sammen med bloque 17-jentene

Å lage lapper sammen med vennen våre:)

Min gode venn Janeth

Vi var på fotballmøte hjemme hos Janeth. Utrolig gøy å få være med på møte, selv om vi ikke skjønte alt, men det å få være med de som jobber med fotballen og føle vi er en av gjengen. Den gode maten vi fikk denne kvelden må heller ikke glemmes.

Jentene på fotballen sammen treneren, Ramon. Takk for gode stunder, jenter!

Noen av guttene på fotballen. Jeg har blitt lett rundtspilt av disse talentene.

Alle volontørene, for en gjeng vi har blitt!Her på avslutningsfesten til Gloria.

Sånn da nærmer oppholdet meg seg slutten. Sekken begynner å bli farlig full og det er ennå mer som skal ha plass.
Dette har vært en fin, men samtidig rar uke der jeg har fått sagt farvel til alle de utrolig fine menneskene jeg har fått lov til å bli kjent med her nede. Jeg har fått avskjedsselskap med fotballjentene, stått i en ring med de eldste guttene på fotballen og blidt bedt for, gode klemmer og fått masse fine smykker som alltid kommer til å minne meg om alle de gode menneskene her nede.
Den tristeste dagen var i dag. I hele høst har jeg vært mye sammen med Janeth, ei lokal fotballvolontør. Det vennskapet vi har fått har jeg satt utrolig pris på. Selv om språket ikke alltid har vært det beste fra min side har hun lært med nye nytt og tatt seg tid til å lytte til meg og hun har ledd av språkfeilene mine. Tonen vi har hatt sammen har vært spesiell, en god trygghet for meg. Jeg har lært henne norsk og hun har lært meg spansk og kuturen her nede. Vi har vært hjemme hos hverandre, hun har blitt kjent med mine venner og jeg har fått blitt kjente med hennes familie. Dette vennskapet har jeg satt utrolig stor pris på!
Det som er det vanskligste med å reise her i fra må være uvissheten om at jeg kanskje aldri ser menneskene her igjen. Når de ikke har mailadresse eller en postadresse blir dette vanskelig. Jeg får bruke misjonær, Kjetil, litt til å gi noen brev fra meg.

Legger ved noen bilder fra gode øyeblikk jeg har hatt her nede. Dette oppholdet har vært helt fantastisk og noe jeg alltid vil huske. Mange tusen takk til dere som har satt inn penger til ”Hvis alle gir litt”. Det har vært gøy å se en konto som vokser og vokser, ja dere kan nok se jeg løper rundt på huset her og skryter av at folk hjemme har fulgt oppfordringen! Pengene blir ført over til Lamitad til uken.
Husk at hvis noen ønsker å støtte Misjonsalliansens prosjekter videre kan man enten bli fadder eller mikrokredittgiver, begge prosjekter koster 200 kr per månede. Ta kontakt med meg hvis dere lurer på noe iforbindelse med dette.

Tusen takk for at dere har fulgt med på bloggen, det har vært veldig gøy å se at folk har vært innom.

Feliz navidad til dere jeg ikke ser før jul. Kos dere masse i julen og har dere lyst til å gi en god julegave som noen virkelig trenger så sjekk www.lamitad.no for kontopplysninger til prosjekter her i Guayaquil.

Ambrazos de Kristin