Kristin i Ecuador

Bekreftelse fra styreleder i LaMitad på at pengene har blitt satt inn

2008-12-20T07:57:00.001-08:00

Hei igjen Kristin!

Jeg kan nå bekrefte at du har satt inn 28.600 kroner på kontoen til LaMitad. Pengene går uavkortet til arbeidet til Misjonsalliansen i Ecuador. Grunnen til at vi kan sende alt direkte er at alt i LaMitad gjøres frivillig.
Igjen, tusen takk!
Dette endrer virkelig livet til fattige mennesker!
Hvis det skulle være noe du, eller noen av de som har bidratt lurer på kan dere ta kontakt med meg på maria@lamitad.no eller telefon 41 44 84 69.

Vennlig hilsen Maria Bjerkreim Børresen, styreleder i LaMitad

28600 kr!

2008-12-19T11:15:00.000-08:00

Innsamlingsprosjektet "Hvis alle gir litt?" er nå avsluttet. Endelig saldo ble 28600kr! Jeg er imponert, mange tusen takk:) Husk at Norad gir fire kroner per krone som bli samlet inn så vi har faktisk klart å samle inn 143000kr-disse kommer godt med!

Hvis det er ønskelig for noen å gi penger kan kontoen til lamitad brukes. Kontonummeret er: 7058 05 59806.

Igjen tusen tusen takk skal dere ha. Jeg oppfordrer også til å støtte videre misjonsaliansens prosjekter ved å bli fadder eller mikrokredittgiver, se http://www.lamitad.no/ eller http://www.misjonsaliansen.no/ for mer informasjon.

Ha en riktig god jul og et godt nytt år

Det nærmer seg slutten for mitt fantastiske opphold!

2008-12-06T15:41:00.000-08:00

For to uker siden var jeg med misjonær Kjetil rundt på ulike prosjekter med videokamera. I en kirke der det var teknisk kurs i neglakk møte vi denne skjønne pasoren.

Å få spille en fotballkamp med D-MIRO på brystet sammen med bloque 17-jentene

Å lage lapper sammen med vennen våre:)

Min gode venn Janeth

Vi var på fotballmøte hjemme hos Janeth. Utrolig gøy å få være med på møte, selv om vi ikke skjønte alt, men det å få være med de som jobber med fotballen og føle vi er en av gjengen. Den gode maten vi fikk denne kvelden må heller ikke glemmes.

Jentene på fotballen sammen treneren, Ramon. Takk for gode stunder, jenter!

Noen av guttene på fotballen. Jeg har blitt lett rundtspilt av disse talentene.

Alle volontørene, for en gjeng vi har blitt!Her på avslutningsfesten til Gloria.

Sånn da nærmer oppholdet meg seg slutten. Sekken begynner å bli farlig full og det er ennå mer som skal ha plass.
Dette har vært en fin, men samtidig rar uke der jeg har fått sagt farvel til alle de utrolig fine menneskene jeg har fått lov til å bli kjent med her nede. Jeg har fått avskjedsselskap med fotballjentene, stått i en ring med de eldste guttene på fotballen og blidt bedt for, gode klemmer og fått masse fine smykker som alltid kommer til å minne meg om alle de gode menneskene her nede.
Den tristeste dagen var i dag. I hele høst har jeg vært mye sammen med Janeth, ei lokal fotballvolontør. Det vennskapet vi har fått har jeg satt utrolig pris på. Selv om språket ikke alltid har vært det beste fra min side har hun lært med nye nytt og tatt seg tid til å lytte til meg og hun har ledd av språkfeilene mine. Tonen vi har hatt sammen har vært spesiell, en god trygghet for meg. Jeg har lært henne norsk og hun har lært meg spansk og kuturen her nede. Vi har vært hjemme hos hverandre, hun har blitt kjent med mine venner og jeg har fått blitt kjente med hennes familie. Dette vennskapet har jeg satt utrolig stor pris på!
Det som er det vanskligste med å reise her i fra må være uvissheten om at jeg kanskje aldri ser menneskene her igjen. Når de ikke har mailadresse eller en postadresse blir dette vanskelig. Jeg får bruke misjonær, Kjetil, litt til å gi noen brev fra meg.

Legger ved noen bilder fra gode øyeblikk jeg har hatt her nede. Dette oppholdet har vært helt fantastisk og noe jeg alltid vil huske. Mange tusen takk til dere som har satt inn penger til ”Hvis alle gir litt”. Det har vært gøy å se en konto som vokser og vokser, ja dere kan nok se jeg løper rundt på huset her og skryter av at folk hjemme har fulgt oppfordringen! Pengene blir ført over til Lamitad til uken.
Husk at hvis noen ønsker å støtte Misjonsalliansens prosjekter videre kan man enten bli fadder eller mikrokredittgiver, begge prosjekter koster 200 kr per månede. Ta kontakt med meg hvis dere lurer på noe iforbindelse med dette.

Tusen takk for at dere har fulgt med på bloggen, det har vært veldig gøy å se at folk har vært innom.

Feliz navidad til dere jeg ikke ser før jul. Kos dere masse i julen og har dere lyst til å gi en god julegave som noen virkelig trenger så sjekk www.lamitad.no for kontopplysninger til prosjekter her i Guayaquil.

Ambrazos de Kristin

imponert igjen!

2008-12-02T11:05:00.000-08:00

Dagens saldo er på 26400kr! Selv om fristen offisielt er over kommer det inn penger til prosjektet, noe som selvfølgelig er kjempe positivt! Så er noen andre der ute som ennå ønsker å gi er det bare å sette inn, gjerne så fort som mulig:)

Oppholdet nærmer seg slutten...

2008-12-01T19:23:00.000-08:00

Damelaget

Alle disse søte ungene er med mammaene sine på trening. De er med på tøying og løper gjerne lit rundt på banen når vi trener.

Gutter tolv år som jeg er med

Det er rart å tenke på, i kveld sitter jeg i shorts og t-skjorte om kvelden og om en uke sitter jeg nok foran peisen, som pappa har gjort i stand for meg?, og hutrer å fryser hjemme i Norge. Jeg tror ikke det kommer til å gå opp for meg at dette fine oppholdet snart er slutt. Som jeg har nevnt tusen ganger før så jobber jeg med noen utrolig fine folk på banen. Da jeg bare har en arbeidsdag igjen på fotballbanen hadde jentene/damene i dag ordnet en overaskelse til meg i dag. De hadde laget sandwich, tatt med brus og kjøpt med en liten gave til meg. Jeg fikk en veske fra Ecuador og en klokke og en veldig koselig liten tale, som jeg tror jeg forsto... Det er rart å tenke på at dette er folk jeg har blitt utrolig glad i, men at det er store sjanser for ikke å se igjen. Kanskje kan jeg holde kontakt med noen av dem på mail?

Mandagskveld betyr volontørkveld for oss. I kveld har vi vært hos misjonærene Siv-Anett og Kjetil. Tema i kveld var ”kveldsprat og prat”. For det første så var det utrolig koselig å spise god kveldsmat med bra folk før vi hadde en runde om hvordan det går sånn generelt. Når vi lever så tett innpå hverandre og ikke er mange Nordmenn i denne store byen så er det viktig at alle har det bra og at vi må hjelpe hverandre. Noen har kanskje opplevd like episoder på jobb, noen har erfaringer som andre kan lære litt av eller det er bare godt å få sagt at man har hatt en super dag på jobb! Vi volontører blir tat vare på her nede:)

Og så må jeg få sagt at jeg er utrolig imponert over så mye penger som har kommet inn til prosjektet "Hvis alle gir litt?". Per dags dato står det 20600 kr! Det har faktisk blitt mye penger ved at alle gir litt...Tusen takk skal dere ha, pengene vil bli satt pris på!

Dagens saldo: 20600kr - jeg er utrolig imponert!

2008-12-01T05:15:00.000-08:00

Norske lapper i Ecuador!

2008-11-30T18:26:00.000-08:00

Hilda, meg, Janeth, Elias, Alfredo og Fernando

Vi spiller yatzy!

Hilda og Grete lager lapper.

Etter å ha vært en tid her nede nå har jeg fått flere gode venner. Janeth og Hilda har tatt utrolig godt imot meg. På lørdag dro Grete og jeg på besøk til Janeth. Vi jobbet litt med engelsk med guttene deres mens damene laget litt mat. Så fant vi ut av vi skulle lage norsk lapper. En rask telefon til mamma og oppskriften var klar. Med kefirmelk byttet ut med vanlig melk laget Grete noen utrolig gode lapper. Jeg spilte yatzy med guttene og Hilda imens. Lapper med is og syltetøy falt i smak:)

Flere naboer fikk vi også møtt på lørdag, og imorgen starter to nye damer på damelaget til fotballen. Janeth er utrolig flink til å få med seg folk til å bli med.

Ecuadorianere er utrolig gjestfrie folk. Det fikk vi merke hele lørdag både gjennom dette besøket og senere på kvelden. Da var vi med Nils, en av volontørene, i en kirke han jobber i. Vi kom to timer tidligere siden Nils skulle øve med bannet. Og da ble vi bedt inn til familien til pastoren. Så med uno-spilling og snakking gikk disse to timene utrolig fort. Etter gudstjenesten ble vi fulgt ned til hovedveien av flere ungdommer så vi skulle komme oss trygt ned og få en taxi. Jeg tror jeg kan snakke på vegne av alle volontørene at måten vi har blitt tatt imot av de lokale i dette landet har vi aldri sett maken til, vi er imponert og utrolig takknemlig!

Nå er det en uke igjen av oppholdet mitt og det kommer til å bli en rar uke å skulle si farvel til så mange bra mennesker, selv om det blir godt å se igjen alle hjemme og:)

Les også "Grete i ecuador"-anbefales!(se link til høyre!)

17900kr har kommet inn på konto til nå:)

2008-11-25T11:58:00.001-08:00

Oppdatering fra "Hvis alle gir litt?"

2008-11-24T07:40:00.000-08:00

En god nyhet! Det har nå kommet inn 16650 kr. Tusen takk skal dere ha. Vi øket målet og setter det til 20000kr innen første desember. Kall det årets gode julegave og få med venner og familie.
Litt oppmerksomhet fra media har også prosjektet fått, se siden:http://www.dinside.no/okonomi/-manfargodsamvittighet/art794575.html

"Jysla kjekt"

2008-11-22T16:34:00.000-08:00

Fotballbanen bloque 17

Laget fra bloque 5 som jeg spilte med i går

Jentene fra bloque 17

Nok en uke har vært bra på jobb. Det er rart med det, men er jeg sliten eller litt lei en dag og kommer jeg på jobb glemmer jeg alle problemene jeg hadde før på dagen. Mine problemer blir så små i forhold og menneskene jeg jobber med gjør meg utrolig glad. Man får virkelig sett livet i perspektiv av å jobbe her. Nå skjønner jeg utrykket om at man har vunnet i lotto om man er født i Norge. Alt vi tar som en selvfølge for hjemme i Norge, er virkelig ikke en selvfølge her. Når jentene spør om vi i Norge har nok med penger, mye flybilletten hit koster osv. blir jeg nesten litt flau. Folk her jobber for å ha det så bra som mulig fra dag til dag, og så kommer vi hit og lever utrolig bra på Casa Alianza og kan reise tilbake til trygge Norge når vi har lyst.Det får meg til å tenke på hvor urettferdig verden er. Ja, folkens: Husk "Hvis alle gir litt..." så er dere med å hjelpe litt!

Grete var med på jobb i går. Hun har som en (u)vane å lære ecuadorianere å si uttrykk fra Ålgård-Grete er fra Ålgård og det burde alle vite;P I går lærte noen av damene litt norsk av Grete. Setningene var: "Jysla løye", "Græla kjekt" og "det henger ikkje på greip". Haha for et syn det var når de prøvde seg frem og lett var det ikke å oversette hva de sa!
I går tok jeg med kameraet på jobb. Jentene var rask med å spørre om de kunne ta bilder for meg, og det fikk de. Lit komisk er det for jeg har nå alle bildene mine fra hele oppholdet mitt inn på kameraet. Og etter noen bilder er tatt skal de se på bildene. Men de stopper gjerne ikke etter de har sett bildene de kun selv har tatt, de ser på ALLE(nærmer seg 600 snart). Så jeg har lært:tar jeg med bildene på jobb lønner det seg å ikke ha noe privat på kameraet!

9250 kr er nå kommet inn til "Hvis alle gir litt..."

2008-11-21T05:29:00.000-08:00

Oppdatering paa "Hvis alle gir litt..."

2008-11-19T05:15:00.000-08:00

Hei!Til naa har det kommet inn 8560kr til innsamligsprosjektet. Masse tusen takk. Husk aa faa med venner og familie saa klarer vi aa faa inn mer foer 1.desember da prosjektet avsluttes.
Mer info om prosjeket: Les lenger ned paa siden under overskriften "Hvis alle gir litt..."

Volontørbesøk hos Jorge

2008-11-18T09:03:00.000-08:00

Hver mandag har vi volontørkveld. Noen ganger snakker vi om ulike temaer som fattigdom eller lære litt om kulturen her nede, vi har hatt tacokveld, lært å danse salsa og ecuadoriansk folkedans og så har vi hatt to besøk der vi besøker folk som jobber for misjonsalliansen.

I går var i å besøkte Jorge. Han jobber bla. mye med fotballprosjektet så han ser jeg titt og ofte. For en utrolig koselig mann. Han fortalt i går om at han synes alle fotjener en god klem og oppmerksomhet selv om man er fattig eller rik eller er skitten( som jeg ofte er på banen). Disse gode klemmene og smilet til Jorge får jeg hver gang han kommer innom banen.

Vi hadde en utrolig koselig kveld i går. Sønnen på ti år startet med å ønske oss velkommen på engelsk-jeg er imponert over hvor god han var, Jorge snakket litt om hvordan det var å jobbe for misjonsalliansen og utfordringer med det, barna sang en sang og så sang vi en sang. Resten av kvelden gikk med til å snakke med familien. Takk for en koselig kveld!

Med D-MIRO på brystet

2008-11-16T17:49:00.000-08:00

Lagleder, Lukas, og jeg.

På lørdag var jeg så heldig å få være med å spille med jentene på bloque 17. I hele høst har en turnering foregått på treningsanlegget til byens fotballag, Barcelona. Mange av byens fotballag er med, både fattige og rike. Jentene er med i turneringen for første gang og etter min mening har de klart seg veldig bra. Lørdagens kamp endet 0-0 ,men vi var godt fornøyd. Utrolig gøy å få tilbud om å være med å spille:)

En oppdatering om hvor mye penger det har kommet inn til innsamlingsprosjektet vil komme til uka. Hun som styrer kontoen er fortiden i Kina med dårlig tilgang til internett. Det vil være mulig å gi frem til 1.desember. Kom igjen nå folkens!

Info om "Hvis alle gir litt..." se lenger ned på siden

2008-11-09T13:57:00.001-08:00

En helg i Guayaquil

2008-11-09T13:18:00.000-08:00

Gutter 11 år vant 2-0.

Har hatt en rolig helg her i Guayaquil. Litt deilig å roe ned en helg og i tillegg bli kjent med byen. I går var jeg på et brukt klesmarked i kirken som ligger nærme fotbalbanen der jeg jobber. Inntektene fra dette markedet skal gå til støtte av ulike kurs kirken har. Jeg ble en skjorte rikere.

Så var det tur til byen med de andre volontørene. Handling på indianermarkedet og t-skjortebutikk, lunch og cafe-utrolig digg med en rolig dag i byen.

I dag har vi vært en gjeng å sett en fotballkamp til gutter 11 fra bloque 17. Med utrolig mye roping og heiiing fra sidelinjen ble det 2-0 til "oss":)

På kafe på lørdag

Første fotballkamp til lag B i Copa Alianza

2008-11-08T15:22:00.001-08:00

Å komme seg til til jobb er litt av en opplevelse det og. Jeg bruker litt over en god time en vei til jobb hver dag. Men tror det eller ei, tiden går faktisk ganske fort!

Først er det å stå som "sild i tønne" på Metrovian-et nytt og veldig bra bussystem her nede.
Så krysser jeg et lite marked, der selges alt fra klær, sko til kjøtt og grønnsaker. Siden det ikke er busstider her er det jo bare å vente på at bussen kommer. Langs veien selges iskald cola i glass, hjemmelaget mat eller frukt. Her er det kun fantasien som stopper!
Når jeg endelig har kommet meg på veien og betalt 0,20$ er det ca.30-40 min på lokalbuss. På bussen og selges det meste av mat, ikke vet jeg om det er noe for norske mager men men...
Men effektiv er IKKE bussen her nede, det må jeg få lov til å si. De har nemlig ikke busstopp. Så en ansatt i bussen henger for det meste ut av bussen og prøver å få folk til å ta bussen, og der det er folk stopper bussen. Så det er ikke uvanlig at bussen kan stoppe med 5 meters mellomrom....
Så kjører vi videre i rykk og napp, og forbikjøring er så lett som bare det i dette landet-det er bare å tute og si"her kommer jeg" så går det så fint. Bussen har ennå ikke krasjet mens jeg har sittet på, men det må vel skje en vakker dag det og.
Ordene som beskriver siste del av turen er "humpetitten-humpetatten..." for da er det grusvei med gode humpler. Sitter jeg bakerst letter jeg faktisk i visse bakker.
Men det går fint. Det er vel ikke så mange gangene i livet jeg får oppleve disse bussturene, "vi får vel bare nyte det mens vi er her" som vi volontører sier om tingene vi ikke liker så godt her nede.

I går spilte laget jeg er med på i cupen vår først kamp. Litt startproblemer om hvor vi skulle være var det, men som alltid fikser det seg. Treneren, som var med et annet lag i går, hadde nemlig sagt at jentene skulle møte på banene vi trener på og ikke den banen vi skulle spille på.
Etter å ha funnet ut hvilken bane vi skulle spille på vat neste punkt på lista å prøve å finne alle jentene. Da det ikke er noen selvfølge med mobil ble det til at noen av jentene løp rundt og sa ifra.
Neste punkt var å komme seg av gårde til den andre banen. Ja, og det er lettere sagt enn gjort å flytte 20 jenter/damer med buss. For mange av disse har jo gjerne med seg en eller to unger. Så der skulle vi ta buss; Volontør Janeth, Senora Marta, jeg , tyve damer og sikkert 15 barn. Humøret var på topp hele turene. Ikke skjønte jeg alt som ble ledd og skravlet om, men høyt støynivå var det. Det er så utrolig bra å se at disse jentene storkoser seg.
Vi kom oss på banen og med de nye draktene(se lagbilde over) var vi klare til å spille mot jentene på bloque 17. Jeg ble plassert som spiss. Dere som leser dette og har spilt på lag med mei på HEI I.L, skjønner vel egentlig at det ikke er det smarteste en trener kan gjøre. Vel vel, der stod jeg da og fikk instrukser på spansk og prøvde å gjøre så godt jeg kunne. Sjokket for min egen del var vel at jeg klarte å score ett mål-ja jeg, som hadde konstant måltørke på HEI-banen!
Etter en jevn første omgang stod stillingen 1-0 til oss. Jeg spurte om å bli byttet ut da jeg synes at det er viktig at flest mulig får lov til å spille. Jeg fikk da spørsmål om jeg hadde vondt i hjerte eller var sliten i pusten. men bytte fikk jeg etter litt diskusjon.
Andre omgang ble ikke fullt så bra, vi fikk et mål mot oss. Og resultatet ble 1-1.Noen av spillerene ble ganske så skuffet, men en som var strålende fornøyd var keeperen. Hun hadde reddet en straffe!
Ja, jeg får ikke sagt det nok. Men føler meg utrolig heldig som får lov til å ha en arbeidsdag med disse utrolig livlige damene. De andre volontørene må vel være lei av at jeg snakker om hvor utrolig bra jeg har det med de.

Ps: klokken er nå syv om kvelden og det er nesten 30 grader:)

Hvis alle gir litt?"

2008-11-05T14:11:00.000-08:00

Se filmen ved å trykke på "play"

Hei alle kjente! De fleste har nok fått med seg at jeg er i Ecuador i høst, og jobber for Misjonsalliansens prosjekter. Jeg er skikkelig imponert over arbeidet de gjør her nede og stolt over å gå med logoen deres på t-skjorta på jobb.

Misjonsalliansen har to arbeidsområder: mikrokreditt og samfunnsutviklingsprosjekt. Gjennom utviklingsprosjektet støtter alliansen skoler, den driver også selv to skoler for funksjonshemmede barn, samarbeider med kirker og driver et fotballprosjekt. Jeg er med i fotballprosjektet.Mitt ønske i høst er å prøve å samle inn penger til et nytt klasserom og til utstyr til en av fotballbanene.

Utdanning er utrolig viktig, det er med på å drive et land fremover. For 10 000 kr er det mulig å bygge et klasserom. Når en skole bygges her nede blir først klasserommene bygget i bambus med en murvegg rundt hele skolen, dette beskytter dem når regntiden kommer. Med tiden blir bambushusene byttet ut med betong.

Som fotballvolontør har jeg sett hvor utrolig viktig dette prosjektet er for det sosiale. Per dags dato er det ca.600 barn i alderen 6-18 år som deltar på fotballskolen, både gutter og jenter. Det er morgentrening for de som går på skole om ettermiddagen og trening på ettermiddagen for de andre. Det koster en 1 US dollar i måneden for å delta. For familiene er dette en viktig investering, da prosjektet er med på å gi et fritidstilbud til barna i disse områdene. Nå møter de opp til trening, gjerne i god tid og med leksene gjort. Her får også de ulike aldersklassene bli kjente med hverandre på en positiv måte. For at dette prosjektet skal drives er man avhengig av at det er nok baller, vester, kjegler, at banen holdes ved like ol. Det skal være et nivå på denne skolen så barn har lyst til å delta.

Mottoet mitt for i høst er: ”Hvis alle gir litt, når vi fort målet! Husk at mange hundrelapper blir fort 1000-lapper.”

For 15 000 kroner vil vi være med å bygge et klasserom og gi utstyr til en fotballbane. Som student vet jeg at ikke økonomien vår ikke er den beste. Men dropp en tur på byen eller et impulskjøp.Gi en hundrelapp til noen som virkelig fortjener det! Pengene går rett til Misjonsalliansen samleprosjekt, Lamitad, som ikke tar noe i administrasjon. Pengene du gir går rett til menneskene her nede. Dette er folk som har utrolig lite å leve for økonomisk, men for noen fantastiske mennesker!
Kontoen som er oppført for dette prosjektet styres av ei venninne av meg, Silje Stridsklev, hjemme i Norge.

Spørsmål kan rettes til:
· Kristin Vestmoen: e-mail:kristinh@stud.ntnu.no
· Grethe Matre for Misjonsalliansen i Norge, tlf: 22942606/92852064
· Annet info om Misjonsalliansens arbeid kan leses på http://www.lamitad.no/
· Sjekk også bloggen min: http://www.kvestmoen.blogspot.com/ for en bildeserie jeg har laget.
· Kontonr: 8150.14.28 450

Kom igjen folkens. Dette er virkelig en god investering. Husk at hvis alle gir litt og får med seg venner og familie så kommer vi i mål!

Copa Alianza!!!

2008-10-28T13:25:00.001-07:00

Jeg med to av ildsjelene på banen Tiwinza. Patricio er på banen hver dag med baller, kjegler og annet utstyr. Fikser på banen gjør han også.
Marta er engasjert i kirke og fotball.

Jorge er adminsitrator. Alltid koselig når han kommer innom jobb, da er det en god klem, et blidt ansikt og sprørsmål om hvordan det går.

Janett Marett og jeg. Hun er lokal volontør.Fem dager i uken er hun med damene å trener, også hun gratis. Hun har tatt vare på meg fra dag en. Nå har jeg begynt å lære henne litt norsk. En trening er ikke den samme uten henne.

Guttene jeg er med å trener på mandag, onsdag og fredag.

Noen av damene. En selvfølge at ungene er med på bildene. Ingen trening uten unger!

Laget jeg skal spille med under cupen!Vamos a ganer -vi skal vinne!

I går startet den interene cupene,Copa Alainza, til Misjonsalliansen. Det er ca. 600 barn sm er med på denne cupen. 111 kamper skal spilles og 32 to lag er med. Tenk på hvis det ikke hadde vært for dette prosjektet ville ikke disse barn

hatt noe fritidstilbud. Hvert lag skal spille ca. en kamp i uka frem mot jul. Den 22. desember er det finaler. Jeg skal være med på det ene damelaget til banen Tiwinza, som jeg jobber på. Jentene har kjøpt inn porugal-drakter til oss og med navnet vårt bakpå-mitt navn er nå Kristy!

Det var gøy når vi fikk vite at det skulle være cup. Et av de viktige spørsmålene var da hvilken farge vi skulle ha på draktene. Alle ble spurt om de hadde råd til å betale 2,5$ for draktene. Det er gøy å se, for når det kommer til fotball klarer de å få spart slik at man får kjøpt slike ting.

Nå blir det spennende å se hvordan det går fremover, gøy blir det uansett!

www.lamitad.no

2008-10-27T19:20:00.001-07:00

ligger et lite intervju av meg ute paa denne siden:)

Helg i Riobamba og bursdagsfeiring på tog!

2008-10-25T11:08:00.000-07:00

Vi er klare!

Forrige helg var jeg i Riobamba med Grete og to stk. Åshild. En utrolig digg helg med mye frisk luft og bra selskap.

Lørdagen ble vi kjørt opp til 4600 meters høyde på det høyeste fjellet i Ecuador, Chimborazo (6310 m.o.h) Litt gøy erdet for nå har både Ingvild, mamma og pappa jeg vært på samme punkt (4600m) til ulike tider-snakk om å ikke dra sammen!

På toppen var det bra og kaldt. Vi hadde tatt på oss ull fra topp til tå, kjøpt solbriller til 1$, fikk bra utsyr av guidene og bra sykler. Med snø på bakken og ikke vet jeg om det var sludd eller hagl som kom fra himmelen sayye vi igang å sykle 1000 høydemeter ned ca. Vi fikk sett mye fin natur, det stakk frem indianere overalt. Vi stoppet ulike steder på både opptur og nedtur for å lære om natur o.l av guidene.

Så konklusjonen er:fantastisk dag med bra folk og mye bra natur selv om været ikke viste jeg fra sin beste side, vi ble kalde tvers gjennom men pytt pytt....

Bursdagen min startet søndag morgen kl.fem med sang fra de tre søte jentene, morgenstemme hindret dem ikke! Kl. seks gikk Åshild og jeg bort til toget for å finne bra plasser å toppen av taket av vogntoget. Dagen skulle nemlig tilbringes på togtaket til et damplokomotiv. Det er ikke tognett i Ecuador og denne strekningen er fra da de prøvde å bygge et.

Klokken syv gikk toget. Mye fin natur også denne dagen. Gjennon indianerlandsbyer, øde områder, langs bratte fjelle(det var kanskje greit du ikke tok toget mamma på visse strekninger...) Altså mye fint å se. Togturen skulle ta seks timer men pga. en del avsporinger varte den åtte timer. Jentene var utolig skjønne med ,eg den dagen. De hadde med små overraskelser til mg gjennom dagen. Så med kjeks, norsk melkesjokolade, godt og blandet og ballonger ble det jo bare helt knall!

Og så var det å komme seg tilbake til Riobamba for å hente bagasje og så komme seg til Guayaquil for en ny arbeidsuke, lettere sagt enn gjort!

Da vi nærmet oss Riobamba sto vi plutselig helt stille i kø. Det hadde vært ulykke på veien, en buss lå å sperret hele veien. Ikke vet vi hvordan det går ann, men de kjører ikke akkurat fint her nede. En person var død. Så vi gjorde som resten og tok bena fatt til Riobamba. Bursdagsmiddagen ble god pizza. Vi måtte sitte i en time i kø pga. bussulykken før vi kunne kjøre til Guayaquil. Det var da mørkt og kl.var åtte. Jøyemeg som det humpet nedover!Vi snakker humpetitten humpetatten i tre timer før vi kom på bedre vei.

Men vel hjem kom vi kl. halv tre på natten, godt vi var fler som reiste sammen. Denne bursdagen kommer jeg til å huske bra!

Flere bilder fra besøket

2008-10-24T08:38:00.001-07:00

Besøk av mamma, pappa, Ingvild og Eladio

2008-10-23T15:02:00.000-07:00

Pappa kjøpte seg poncho!

Sånn da har jeg kommet tilbake til Gauyaquil og mamma og pappa holder på å få orden på døgnrytmen i Norge-takk for koselig besøkJ
Siste uken var vi i hovedstaden Quito, indianderbyen Otavalo og i Amazonas. Ingvild og Eladio var med oss i Quito og Otavalo, koselig å være med dere og bli mer kjent med deg, Eladio!
Skriver ikke altfor mye, viser heller litt bilder. I Quito tok vi en taubane opp mot 4100 moh. og gikk litt innover ”vidden”. Møtte faktsik tre av de andre volontørene der oppe!

Fra dyremarkedet! Ingvild og Eladio kjøpte seg hatt:)

Ellers så var det litt vandring runt om i byen. Ordet som beskriver Otavalo er MARKED. Vi startet dagen med dyremarked, da snakker vi griser til 75$, fem kyllinger for 2,5$, katter, hester, kuer, ender+++ Etterpå var det marked med all slags. Så den dagen ble vi noen hengekøyer, sjal, hatter, ullgensere rikere.
Ingvild og Eladio tok sin egen liten tur rundt i landet mens vi tre nadre dro til Amazonas. Der hadde vi en natt ute i jungelen. Var ikke masse dyr å se siden vi var i utkanten, men fikk et bra inntrykk over hvor stor Amazonas virkelig er! Elvene som renner i Ecudor er på kartet en liten strek i forhold til elvene i Brasil,og elvene vi kjørte i var mer en ti meter bre!
Vi kom oss tilbake til Quito for en siste natt der. Buss tar lang tid i Ecuador, selv om det er utrolig billig. Vi betalte 4$ for en seks times busstur. Må jo da ta med at vi kun kjørte 22 mil-hvordan er det mulig???

Litt referat fra besøk av mamma,pappa, Ingvild og Eladio!

2008-10-21T12:03:00.000-07:00

Besoket har dratt

2008-10-17T07:22:00.000-07:00

saann, da har mamma og pappa reist fra Ecuador. Veldig koselig med besok, og de har klart seg bra som backpackere!
Vi har hatt tre dager i Amazonas naa, ikke kjempe langt inn, men vi har faatt et bra inntrykk over hvor stor Amazonas er!Sitter igjen med masse myggestikk og gode minner.

I dag reiser jeg sorover til en by som kalles Riobamba. Kanskje faar moter jeg Ingvild og Eladio som er der naa:) Skal hvertfall mote tre av de andre volontoerene Grete, Aashild og Aashild.
Vi har tenkt aa gaa paa nok et marked,komme oss litt oppi hoyden for aa se ett av de storste fjellene her og bursdagen min paa sondag skal jeg tilbringe paa en seks timers lang togtur. Et av de faa stedene der det er tog i landet og vi skal sitte paa taket av et damplokomotoiv-blir spennende!

¡Hasta luego!

Quito og Otavalo

2008-10-11T15:43:00.000-07:00

Har naa kommet tilbake fra et dogn i en liten by to timer nord for Quito, Otavalo!Den er kjent for sine indianermarked. Og man er ikke et Vestmoenmedlem hvis man ikke drar dit naar man er i Ecuador. Fra fredag til mandag er Ingvild og kjaeresten hennes, Eladio, med oss.
DAgen i dag startet med aa dra forst paa dyremarkedet. Der virvlet det av griser, honer, kyllinger, kuer+++veldig goy aa se. Etterpaa gikk vi til markdedet der de har ALT!Det ble storshopping for flere av oss. Saa naa er vi eiere av ullgensere, hengekoyer, hatter, sjal+++ Litt pruting klarte vi aa faa til, men litt lurt ble vi nok ogsaa, men goy var det!
Indiana Jones har ogsaa forsokt spansken litt mer. Spraaktabbene fra i gaar ble vel: Moy Sigbjorn(istede for soy Sigbjorb som betyr jeg er), og soy madera( da sa han at han var et tre). Men bra du forsoker, pappa, for vi faar oss noen bra oyeblikk!
Imorgen skal vi ta en gondol opp mot 4000+ meters hoyde og kanskje gaa litt oppover!
Bilder legges ut naar jeg kommer tilbake til Guayaquil. Vi har det bra!

Noen dager i Guayaquil

2008-10-09T12:49:00.000-07:00

Tirsdagen fikk mamma og pappa sett litt av byen. På formiddagen dro "Indiana jones"(som er det nye navnet til pappa) og jeg til politistasjonen for å anmelde tyveriet iforhold til forsikring. Jones var meget fornøyd med beøsket.Papiret sitt fikk han etter mye prøving av å forklare at vi kunne ville ha et papir til forsikringselskapet hjemme og ikke ville gjerne at de skulle finne skurkene. Heldigvis hjalp taxisjåføren oss med å foklare, jøyemeg det er leeeeng igjen til jeg kan spansk ordentlig.

Så da kan Jones si at han har vært på en lokal politistasjon i Sør-Amerika og:)

Senere på dagen dro vi til Iguanaparken for å se iguanene, utrolig stygge dyr! Jones koste seg der og, mens mamma og jeg syntes det var greit å kun ta bilder.

Litt vandring på promenaden ble det også før vi skulle møte faren til Karina ved las Penas, ei fra nabogata. Har ingen bilder. Men Las Penas er et gammelt fattig strøk som kommunen her har pusset og malt opp deler. Så nå går det en koselig trapp på 444 trappetrinn opp til et tårn hvor det er god utsikt. Veldig koselig å møte han, Karina og Jan Helge. Igjen fikk jeg prøve meg som tolk. Lett at det blir at alt rundt er veldig pent+++ når ordforrådet er så som så...

Mamma og Jones ha nå reist i forveien til Quito. Litt lokalbuss tok i de går og de syntes det var gøy med alle folkene og alt som ble solgt. Litt engstelig var jeg da de satte av gårde uten å kunne spansk og kjenne til litt av kulturen, men heldigvis har jo Jones hatt fransk på vgs. som kan klarer å koble spansken til;P

Jeg tar nattbussen i kveld. Og så møtes vi alle(mamma, Jones, Ingvild, Eladio og jeg) i Quito i morgen. Kanskje vi kommer oss litt opp i høyden, og så skal vi på stort indianermarked på lørdagen-jeg gleder meg!Mandag setter vi snuten mot ytre del av amazonas.

En tur med mye action!

2008-10-07T06:59:00.000-07:00

Ordene som kan beskrive dagene mamma og pappa har vært her er: Block 17, Cuenca, byvandring, hattkjøp, vekking av nattevakt på hotellet, ran av ”indianer Jones”, marked, Canar, Ingapirca og ikke minst marsvinspising hos en indianer.

Mamma og pappa ble med meg på fotballbanen block 17 fredag ettermiddag. Velig koselig for meg at de fikk treffe folkene jeg har blitt kjent med til nå og se hvordan det er. Litt komisk er det når de første som er på fotballbanen er en gris som har tre hunder etterhverandre. I tre timer satt de og prøvde å kommunisere litt med de lokale. Godt tatt i mot ble de hvertfall. Måtene man hiler på her er jo litt annerledes her, her er det alltid et kyss på skinnet er alltid en selvfølge selv om man ikke har hilst på hverandre før. Litt annerledes for oss stive nordmenn.

Lørdag morgen kl. Syv satte mamma, pappa, jeg +tre andre volontører oss på bussen til Cuenca. Med en egen minubuss som var rask(vi fabt ut at bilen må ha ligget i en gjennomsnittfart på ca120 km/h opp bratte svinger med laaaaangt ned-dere kan tenke dere mamma gledet seg!
Formiddagen på torsdag ble brukt til å se oss om i denne flotte byen , og ikke minst nyte den friske luften som IKKE finnes i Guayaquil. Det er vel ca. 45 kirker i denne byen, så kirketårnene var det ikke vanskelig å se!
Litt handling på markedet ble det også. Det er så mange fine farger på alt her, så min ønskeliste er lang!

Senere på lørdagen fikk vi guidet tur med ei norsk dame som er bosatt i Cuenca. Pappa og jeg fikk kjøpt oss panamahattJ Veldig gøy å høre litt om byen og om området rundt.
Om kvelden fikk vi prøvd ekte ecuadoriansk mat som bestod av svin, potetstappe, grønnsaker og en pølse av innmat.

Når det er kun jeg som snakker spansk av oss tre er det jeg som må snakke i pinlige situasjoner. Som feks. da mamma fant ut kl.fem på natten at hun hadde klart å låse seg ute av badet.Jeg måtte da ned og vekke den sovende nattevakten som spratt opp da han hørte jeg banket på veggen. Stakkers mann som var helt i ørska og i tillegg måtte inn på rommet vårt midt på natta.

Søndagen forsatte med action. Siden pappa ikke hadde fått inn en god søvnrytme valgt han å gå seg en tur før frokost. Så med kameraveska fra 70-tallet under armen og kun 20-30 m om et hjørne til han var på hotellet ble han forsøkt ranet av tre unge gutter. Han ble sparket i bena så han mistet balansen, så tok han ene gutten og løp med kamerabaggen der han hadde speilreflekskameraet. Pappa, som forresten nå kun går under navnet Indianer Jones, brølte alt han kunne Police Police i gaten som var ganske så tom. Heldigvis var det en amerikaner som kom ut på gaten og satte etter tyven. Og så fortsetter faktisk fortsettelsen sånn som vi kun ser i tegneserier. Da tyven skal runde gatehjørnet sklir han på den våte gaten, faller og mister kamerabaggen. Amerikaneren var raks med å få tak i kameraet og hjelpe pappa. Det gikk fint med pappa, litt støl i kroppen, men han klarer seg fint til å være opp i åra;P
Kameraet fikk litt skader, bla. en god linse ble ødelagt, men han hadde hell i uhell-det kunne gått mye verre!

Her tilbreder indianderparet marsvin for oss.

Dagen ble brukt til å se landsbyen Canar, mye fin natur, Ingapirca(tenk dere litt machu pichu bare i mye mye mindre størrelse +++) og ikke minst marsvinspising hos Indiandermannen/indianerkameraten til pappa , Reynald. Helt ok kan man vel si at marvinet spiste. Men gøy å ha prøvd. Så nå kommer vel pappa til å fortelle om den gangen da han var indiander istde for cowboy, for de som kjenner til den historien.

Nå ble det mye skriving her. Mamma og pappa har utforsket byen litt alene i kveld. Jeg har spist noe jeg ikke skulle ha spist, men bokstavelig talt ”shit happens” i dette landet;P
Imorgen skal vi ned i byen for å se litt og bla.møte faren til Karina, ecuadoriansk dame fra nabogata på brattås.

Besoket har kommet:)

2008-10-03T18:59:00.000-07:00

Naa har mamma og pappa komet for et to ukers besok i ecuador. Det ble mangle blide ansikter da de kom med melksjokolade, salt lakris og grovt mel:)
Jeg hentet de kl. halv syv paa flyplassen. De skal bo paa samme sted som jeg bor. Pappa fant fort hengekoyen og sovnet like fort-jepp han klarte aa snorke der og! De fikk ogsaa mott mange av folkene mine som jobber her paa casa alianza, bla. laereren min.
De ble med meg paa jobb i dag og. Goy aa vise fram menneskene jeg jobber med. De ble tatt godt i mot og provde aa laere litt spansk og laere bort norsk-tror ecuadorianerene likte det.
Imorgen er det byen Cuenca som staar for tur. Med buss kl. syv saa skal vi faa mye ut av dagen:)

Jeg her startet å jobbe:)

2008-09-26T09:35:00.000-07:00

Onsdag var min første arbeidsdag på fotballbanen. Misjonæren, Kjetil, som har ansvaret for oss fotballvolentører fulgte meg til min første jobbedag. Det er tre baner jeg kan jobbe på :Block 17, block 5 og Tiwinza.
Disse to dagene har bare vært helt fantastiske. Folkene jeg er med er så gode og bra folk. De gjør virkelig det beste ut av det de har og tar i mot oss norske med åpne armer selv om vi kommer der med dårlig språk og alt!
Feks. i går kom jeg alene til banen. Da jeg gikk av bussen visste jeg ikke sikkert hvor banen var.
Jeg prøvde å spørre med min dårlige spansk, men det hjalp ikke. Og plutselig så jeg gutt med fotballklær. Da hadde en av de voksne sendt sønnen sin for å hjelpe med! Og han samme fulgte med også på deler av veien hjem, samme skjedde dagen før. Selv om det koster de ekstra gjør de det. Familien til gutten møtte jeg også. Prøve å snakke litt med bestefaren, men det var ikke lett.

Føler meg utrolig heldig som får lov til å bli kjent med disse menneskene med så stor hjerter. Dere skulle sett hvor mange som så på da damene spilte kamp i går, jeg fikk og være med å spille! De møter opp og heier lagene frem . Imorgene skal noen av jentene spille cup så jeg gleder meg masse til å dra å se:)

Så hvis dere vet om noen som kan tenke seg et friår og kanskje liker fotaball så er dette en fantastisk ting å gjøre!Jeg som liker fotball sånn helt ok, elsker jobben min.Tenk dere hvor mye de som elsker fotball villle likt å ha denne jobben!

Det er mange inntrykk jeg har fått disse to dagene. I natt har jeg drømt om de og jeg gleder meg til en høst med de-denne jobben anbefaler jeg:)Digg å kunne gå fra jobb smilende!

Hval- og delfinsafari!

2008-09-26T09:10:00.000-07:00

I helgen dro noen av oss jentene til surfelandsbyen, Montanita. Fredagen tok de fem andre jentene buss opp, mens Mari og jeg som hadde spanskundervisning skulle få kjøre med noen ecuadorianske venner.

Vi fikk virkelig oppleve ecuadorianske tiden da, her er et manana manana. Planen var å treffe de andre halv seks.Da vi kom dit var neste beskjed at vi skulle først dra halv syv. Til og med jeg som bruker å være sen syntes den var litt drøy! Klokken ble halv syv og da kom resten-endelig!Så matte de jo bruke en god tid på å finne ut på hvem som skulle sitte i hvem bil og til slutt måtte jo snacks til bilturen og bensin fylles. Men vi kom oss avgårde hvertfall og fant frem til Montanita.

Om kvelden var planen å gå på konsert, var visst et stort chilensk band som skulle spille. Men etter å ha hørt to oppvarmingsband og klokken var et var beskjeden at bandet ikke ville spille pga.noe lønn osv....Så vi tok senga!

Hostellet vi sov på var et rom for oss seks jentene med fire senger, en dusj uten vann og en ikke fungerene do til tider....Vel vel må jo prøve det og!

Dagen etter reiste vi til Puerto Lopez for å dra på hvalsafari. Etter kun en halv time fant vi en stor gjeng delefiner.Vi ble jo helt i skyene og prøvde å ta masse bilder. Utrolig fine dyr.

Så gikk det 1,5-2 timer med leting etter disse hvalene. Godt og vel nesten alle pasasjerene på båten sovnet mens vi lette. Mannskapet ringte rundt til andre båter for å prøve å lokalisere hvalene. Det er nemlig slutten på sesongen nå så håpet var å få se noen.

Til slutt fant vi de. All letingen var glemt og vi storkoste oss i ca.30 min mens vi så de store dyrene kose seg i vannet. De var visst opp mot 18 m og en del kg. Helt fantastisk å se de!

Været var ikke akkurat med oss den lørdagen, Så casa Alianza fristet litt mer en en skitten surfeby,der og da var vilitt kresne....

Tur til Playas

2008-09-14T10:22:00.000-07:00

Fredag feiret vi bursdagen til Åshild uten på resturant, 19 stk var vi!Etterpå var det selvfølgelig bassenget på henne...

Bursdagsbarnet Åshild

I går var ni av oss jentene til Playas, to timers kjøretur fra Guayaquil. Det ble desverre ikke noe surfing da vi kom litt sent fram og stranda fristet veldig i varmen:) Men har fått snakket med et surfested så håper å få tatt noen dagsturer.

Veldig deilig å få se sola og bade i deilig varmt vann. Det er ofte overskyet i Guayaquil og ikke noen mulighet for å bade utenom bassenget.

Anne Liv, Anna og Grete koser seg på stranda

Mannen som hjalp til på bussen hang for det meste ut av bussen...Bussdøren var selfølgelig åpen h

ele turen

I kveld skal vi på fotballkamp. Det er

lokaloppgjør mellom byens fotballag:)

Dager med mye inntrykk!

2008-09-11T17:52:00.000-07:00

Mandag, tirsdag og onsdag denne uken har vi fått sett og lært mer om misjonsaliansens arbeid her i Guayaquil.

Mandag var vi med å så på hvordan microkreditprosjektet, D-MIRO,fungerer. Her i Ecuador er det ikke alle som får lån. Som alle andre har også de fattigste her i landet drømmer, men disse er vanskelig å oppnå da de ikke har penger.

Med dette systemet kan de fattigste også få tilgang til å låne et lite beløp penger til det de ønsker.Det kan eneten være penger til symaskin, snekkerting, redskap for å kunne lage murstein eller sende ungene på skole. Prosjektet har nå vokst skikkelig i de siste årene og de har nå 30000 lånekunder! Man regner ca. at dette betyr at 150000 mennesker får en litt lettere hverdag. D-MIRO er et prosjekt med suksess. Det er kun 1,5% som ikke betaler tilbake lånet sitt, til sammenligning er det 6-7% i Norge. Prosessen fra man søker om lånet til man får svar på søknaden er ca.4 dager-imponerene!

Tirsdagen var kanskje den dagen vi var mest spent på.Da var vi rundt å besøkte de ulike stedene vi skal jobbe. Steder vi besøkte er handicapsenteret Creer, en skole, en kirke der de akkurat hadde avsluttet et tekninsk kurs i ballonglaging og en fotballbane. Den dagen vi var¨på fotballbanene var det helsesjekk på guttene. Så på banen fikk de tannsjekk, det ble tatt mål av vekt og høyde og de fikk noe mot parasitter tror jeg. Ikke akkurat som en helsestasjon hjemme. Tre av jentene her er sykepleiere og skal jobbe på helsestasjon i bambus!

Jentene som vant sin første kamp 1-0 på lørdag

Guttene på et av fotballprosjektene

Utrolig gøy å se hvor bra prosjektene fungerer.

Litt rart å komme der og være hvit og skal bare rundt å "se".Det at det er så tydelig at vi kommer der og har nok med penger, dyre klær, ingen store bekymringer var veldig rart. Vi kommer virkelig til å få oppleve kontraster her. Det at folk bor i bambushytter,ikke har tilgang på rent vann, veger som blir ødelagt i regntiden i januar-februar gjør inntrykk.

Onsdagene var alle misjonærene og volentørene samlet. Da snakket vi sammen om hvordan vi tror det vil bli å jobbe og kanskje hva vi kan forberede oss på. Veldig bra med en sånn dag der vi får tenkt over litt ting og gode tips og råd. Men vi vet hvertfall at dette er et trygt prosjekt og ikke minst bra å jobbe for!

Det legges ut litt info nå og da om oss på http://www.lamitad.no/, der kan dere også lese mer om prosjeketen +++

Ellers er alt bra.Godt og varmt. Nyter å gå rundt i en indianerbukse som er akkurat som en pysjbukse:) Snakker fortsatt i søvne om natten. Natt til i går våknet plutselig grete av at noen stod ute på gulvet. Og der stod jeg å prøvde å surfe!

PS: jeg fått mobil her nå.Jeg kan desverre ikke svare på meldinger fra min her, men kan svare fra internett. Nr. mitt er 0059385603887.

2008-09-02T17:11:00.000-07:00

Nå har jeg værther snart en uke og hvertfall kommet litt mer igang. Ennå så har jeg spanskundervisning to eller tre timer per dag+en del lekser-gloser som må pugges!Maten driver vi fortsatt å eksprimeneter med, men na har hvertfall noen av oss gått sammen om å lage fellesmiddager-og jada vi skal ha fisk og poteter:)Har funnet ut at her kan vi faktisk leve godt for 20-30 kroner dagen. Dagens spansktabbe var da jeg skulle betale rektor på spanskskolen. jeg skulle bruke verbet ganar-å betale, men brukte heller aganar,tror jeg, som betyr å slå.Så jeg sa til læreren min, Fernando, at jeg kommer straks skal bare gå å slå Rut. Jeg som alltid er sultet går jo ofte rundt å sier tengo hombre(jeg har en gutt) istdendefor tengo hambre-jaja litt feil må man ha!

Ellers så er det ikke så mye mer som har skjedd siden vi ikke har begynt å jobbe ennå. Men til mandag skal vi få være med rundt å se på arbeidet som blir gjort her nede-gleder meg!

Legger også ved noen bilder:)

Naa er jeg her!

2008-08-28T10:01:00.000-07:00

Jeg kom vi endelig fram etter en 13-timer lang flytur!Den tok skikkelig paa for aa si det saan.Litt deprimerende etter aa ha klart aa sove en halvtime og saa vaakne opp og det er 11 timer igjen.Men vi kom oss hvertfall frem og ble hentet paa flyplassen.
Huset der vi bor heter casa alianza og er et veldig fint sted. Det er rundt 30 varmegrader og ganske hoy luftfuktighet saa skal ikke klage! Med svommebasseng, stor terasse, hengekoyer, treningshall,koselig spisested, deler rom med to andre jenter som heter Grete og Anita. Alle oss tre kan snakke i sovne saa det kan bli spennende!
Flere av de andre volontorene har ogsa kommet.saa i gaar var det pizza med de for vi tok en tidlig kveld. I dag har vi hatt spansktest, jeg skal ha 60 timer spanskundervisning paa tre uker naa. Dagens spraaktabbe var at jeg sa jeg hadde tre kjaerester istede for tre sosken, maa ta litt i vet dere! Men i morgen starter undervisningen for fullt. Jeg skal ha privatundervisning naa forst.

Skal faa lagt ut litt bilder naar jeg har mulighet. Men har det hvertfall veldig bra.
Og skal jeg vaere saa heldig aa faa brev(ikke send verdiskaer da postvesenet ikke er til aa stole paa...) er adressen min:
Kristin Vestmoen
Casa Alianza
Casilla #090330029
Guayaquil, Ecuador

¡Ciao!

Snart avreise:)!:)

2008-08-24T14:35:00.000-07:00

Sånn da er det litt mer enn et døgn til jeg møter Anita og Grete på Gardemoen. De to skal også være med å jobbe frivillig i Guayaquil. Flyruten er som følger:Oslo-London-Madrid-Guayaquil. Godt å vite at vi er fler som reiser sammen. Har fått inntrykk av de andre volontørene som har kommet at de storkoser seg så da stoler jeg på de. Selv om det hadde vært gøy å vært i Trondheim nå og. Men jeg satser på at dette blir knall! Skal prøve å være flink å oppdatere litt.

!Hasta luego!